V.I.Lenin

Staten og revolusjonen



5. Tilintetgjøring av snylteren staten

Vi har alt sitert de tilsvarende ord av Marx, og må supplere dem.

«Den vanlige skjebne som møter nye historiske skapninger,» skrev Marx, «er å bli oppfattet som sidestykker til eldre og til og med utlevde former for det samfunnsmessige liv som de har en viss likhet med. Slik er denne nye kommune, som knuser den moderne statsmakt, blitt oppfattet som en gjenoppvekkelse av de middelalderlige kommuner . . . et forbund av små stater som Montesquicu og girondinerne drømte om . . . som en overdreven form for den gamle kampen mot oversentraliseringen . . . »

«Kommunalforfatningen ville tvert om ha gitt samfunnslegemet tilbake alle de krefter som hittil er blitt ett opp av snylteveksten «staten» som lever på samfunnet og hindrer dets frie bevegelse. Bare med denne dåd ville den ha innledet Frankrikes gjenfødelse . . . »

«Men i virkeligheten hadde kommunalforfatningen lagt produsentene på landsbygda under distriktshovedstedenes åndelige ledelse og der sikret dem naturlige representanter for sine interesser i byarbeiderne. Kommunens blotte eksistens førte som en selvfølge lokalt selvstyre med seg, men ikke lenger som motvekt mot den nå overflødige statsmakten.»

«Tilintetgjøring av statsmakten», som var en «snyltevekst», «vekkskjæring», «tilintetgjøring» av den, «den nå overflødige statsmakt» - det er de uttrykkene Marx brukte om staten da han vurderte og analyserte Kommunens erfaringer.

Alt dette er skrevet for nesten et halvt hundre år siden; i dag må en på sett og vis foreta utgravninger for å bringe den uforfalskede marxisme til de brede massers bevissthet. Slutningene av iakttakelsene over de siste store revolusjoner som Marx opplevde, glemte man akkurat da tiden for de neste store proletariatets revolusjoner kom.

«De mangfoldige fortolkninger som Kommunen ble utsatt for og de mangfoldige interesser som kom til uttrykk i den, beviser at den var en i høyeste grad smidig politisk form, mens alle tidligere regjeringsformer i sitt vesen hadde vært undertrykkende. Dens virkelige hemmelighet var følgende den var i sitt vesen en arbeiderklassens regjering, resultatet av den produserende klasses kamp mot den tilegnende klasse, den endelig oppdagede politiske form som arbeidets økonomiske frigjøring kunne fyllbyrdes i.

Uten denne siste forutsetning ville kommunalforfatningen være en umulighet og et bedrag.»

Utopistene syslet med å «oppdage» politiske former som den sosialistiske omdanning av samfunnet skulle foregå i. Anarkistene ville ikke vite av spørsmålet om de politiske former i det hele tatt. Opportunistene i det moderne sosialdemokrati betraktet de borgerlige politiske former for den parlamentariske demokratiske stat som den grense som ikke må overskrides, de slo pannen til blods i sin tilbedelse av dette «forbildet» og erklærte at ethvert forsøk på å bryte disse formene er anarkisme.

Marx trakk den slutning av hele sosialismens og den politiske kampens historie at staten må forsvinne, at overgangsformen for dens forsvinning (overgangen fra stat til ikke-stat) vil være det «som herskende klasse organiserte proletariat». Men Marx ga seg ikke i kast med å oppdage de politiske formene for denne framtid. Han innskrenket seg til en nøyaktig iakttakelse av den franske historie, analyserte den og trakk den slutning som året 1851 ga: tilintetgjØringen av det borgerlige statsmaskineri nærmer seg.

Og da proletariatets revolusjonære massebevegelse var brutt ut, begynte Marx, trass i at denne bevegelsen led nederlag, trass i at den bare varte en kort tid og åpenbart var svak, å granske etter hvilke former den hadde oppdaget.

Kommunen er den av den proletariske revolusjon «endelig oppdagede» form som arbeidets Økonomiske frigjøring kan foregå i.

Kommunen er den proletariske revolusjons fØrste forsøk på å slå i stykker den borgerlige statsmaskinen, den er den «endelig oppdagede» politiske form som det istykkerslåtte kan og må erstattes med.

I den videre framstilling får vi se at de russiske revolusjonene i 1905 og 1917 i en annen situasjon, under andre forhold, fortsetter Kommunens arbeid og bekrefter Marx' geniale historiske analyse.


30 / 09 / 2000
rolf@marxists.org